MANGE SPØR, JEG SVARER..

Hei dere!

Etter jeg har sagt opp leiligheten, hatt fraværet mitt og diverse er det utrolig mange som har spurt om det er slutt mellom Andreas og meg. Derfor må jeg nesten svare. Nei, det er ikke slutt <3 Som sagt i et innlegg i går var planen å bo i Hamar sammen med familien frem til Andreas tar over det nye huset. Nå har det blitt så jeg skal bo i en leilighet i Oslo frem til han overtar. Det er bare et midlertidig bosted det også. Vi er fortsatt sammen, selv om dere kanskje ikke har sett oss så mye sammen på sosiale medier osv. Andreas er i den mest hektiske perioden sin nå. Han har masse å gjøre siden det snart er russetid. Det er derfor ikke like enkelt for oss å møtes like ofte, noe det er hvert år på denne tiden.

Vi skal forresten til Rhodos igjen i sommer, samme som i fjor! Noe jeg gleder meg utrolig mye til. Denne gangen skal vi i heldigvis være litt lenger enn én dag, haha. Vi skal nemlig være der i hele to uker. Herregud, jeg gleder meg! Andreas skal spille der nede i år også. Vi er der fra 25. juli til 9. august!

JEG SETTER PRIS PÅ OMTANKEN, MEN VÆR SIKKER FØRST..

Det er ikke alltid alle jenter har helt peiling når de anklager Andreas på konserter. Nå tenkte jeg å fortelle dere om noe som har skjedd en del ganger. Litt morsomt egentlig. Det at det her har skjedd, ikke bare en gang, men flere. Velger å fortelle dere to hendelser jeg husker spesielt godt. Alt er ikke forklart 100% ordrett, men så godt som jeg husker det.

Den ene gangen dette skjedde var i Larvik. Det var ganske sent på kvelden, og jeg hadde gått en tur på toalettet før vi skulle reise hjem. Andreas kom inn på do for å møte meg, og det var selvfølgelig flere jenter der inne også. Når jeg kommer ut fra båsen kysser han meg og spør om vi skal dra. Da er det ei jente som røsker tak i han og bare “Du har dame, skjerp deg!” . Hun begynte å lange ut om hvor dårlig gjort det var av han å være utro og bla bla bla. Vi prøvde flere ganger å prøve og få henne til å forstå at *Hallo, jeg er dama*. Andreas sa “Jeg kan spørre dama mi om det går bra”, så vendte han seg mot meg og spurte mens han kysset meg. Etter å flere ganger ha prøvd å fortelle hun jenta hva som var saken, forstod hun det aldri. Andreas sa det til og med rett ut “Det her er dama mi”, men hun bare “Nei, det er det vel ikke”. Så det endte med at hun trampet ut av do mens hun skrek “jeg blir kvalm av deg”

En annen gang var i Lillestrøm. Andreas og jeg satt i sofaen sammen og snakket rundt et bord sammen med noen russ. Ei jente kom bort og satte seg ved siden av han og sa “Du har dame, så hvorfor sitter du ved siden av henne og ser ut som du skal ligge med henne?”, Andreas svarte enkelt og greit “Fordi jeg skal ligge med henne”. Samtalen fortsatte, Andreas kysset meg og hun skjønte ingenting selv om han underveis i samtalen hintet til at jeg var dama hans. Etter hvert ble hun så sur at hun begynte å slå han. Jeg hørte jo ingenting av samtalen i alt bråket så jeg skjønte absolutt null når jenta gikk løs på Andreas. Dermed måtte jeg spørre hva greia var. Hun bare “Nei, han har jo kjæreste, så jeg lurer på hvorfor han sitter her med deg”. Det endte med at jeg til og med gikk inn på instagram for å vise *se her, jeg er kjæresten, det går bra*. Først trodde hun ikke det var min instagram engang, hun måtte trykke i hjørnet nederst og se flere ganger om det stemte. Vi klarte til slutt å overbevise denne jenta heldigvis.. 

Det er veldig hyggelig at dere passer på jenter, men vær sikre før dere gjør det. Jeg setter veldig pris på å vite at det finnes jenter der ute som gjør sånt i en slik situasjon, absolutt. Bare prøv å forsikre dere om hvem jenta er først 🙂 Haha. 

Processed with VSCO with h3 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Settet er fra OhPolly!

HVORDAN ER DET EGENTLIG?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with h3 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with h3 preset

Bodyen er fra Meshki

Mange lurer på hvordan det er å være sammen med Andreas. Siden han reiser så mye, jobber hele tiden og er blant masse jenter på konserter. Blir jeg sjalu? For å være helt ærlig med dere ble jeg veldig sjalu i starten av forholdet. Det var vanskelig hver gang han reiste bort. Jeg lå hjemme med en stor klump i magen og halsen og gråt mye. Det var nok å få tilsendt en snap av noen eller at jeg misforstod noe på mystory. Folk sendte meg mistenkelige meldinger og fortalte meg ting jeg ikke ville høre. Slik er det ikke lenger. Meldingene og snappene får jeg fortsatt, men jeg er ikke nervøs eller sjalu. Vi har vært sammen ganske lenge nå og jeg vet at jeg kan stole på han. I tillegg er det ingen grunn til å gjøre ting verre for seg selv. Vi jenter har en tendens til å overtenke og være paranoide. Man får det bare vondt og dårlig med seg selv. Før klarte jeg ikke omstille tankegangen min. Rett og slett fordi jeg har blitt såret av så mange andre før han. Det har tatt tid for meg å bygge opp tillit til noen, på grunn av ting som har skjedd før. Hvorfor skulle ikke han såre meg når så mange andre har gjort det? Man tenker automatisk litt sånn. Det ødelegger veldig for både en selv og den andre personen. Heldigvis går alt helt fint nå. Vi er flinke til å snakke med hverandre om vi får tilsendt noe mistenkelig eller rart. Jeg er glad for at jeg har møtt en person som har gitt meg trygghet igjen.

Det er selvfølgelig kjipt at han er så mye borte og er så opptatt som det han er, men vi prøver så godt vi kan begge to å sette av tid til hverandre. Det er deler av året som er mer hektisk enn andre, og det vet jeg. Har jeg mulighet til å være med når han er ute og reiser, så gjør jeg det også. Det skal ikke legges skjul på at det å være sammen med en artist ikke er enkelt. Man må regne med mye alenetid. Derfor prøver jeg å holde meg så mye som mulig opptatt selv også. Da merker jeg ikke like godt hvor mye han faktisk er borte. Andreas er en av de snilleste menneskene jeg har møtt. Tiden vi har med hverandre veier opp for tiden vi er fra hverandre. Han får meg til å smile og le. Han gjør meg glad og lykkelig. Vi får nok enda mer tid sammen når han får studio hjemme og vi bor under samme tak igjen. Det skal bli deilig!

BOR IKKE ANDREAS OG JEG SAMMEN LENGER?

Hei dere!

Jeg har vel nevnt et par ganger at jeg en dag skulle vise dere bilder av leiligheten min. Det er flere grunner til at det har tatt litt tid, blant annet at jeg ville få alt på plass først. Nå begynner det meste å komme på plass og jeg tenkte å vise dere noen bilder. Jeg har fått en del spørsmål om Andreas og jeg ikke bor sammen lenger, og det stemmer. I sommer flyttet jeg for meg selv. Grunnen til det er at jeg ville prøve å bo alene. Jeg har aldri bodd alene før og flyttet inn sammen med Andreas før vi i det hele tatt var ordentlig kjærester. Tenkte rett og slett at om vi uansett skal være sammen resten av livet, så har vi nok av år og bo sammen på. Det er deilig å ha prøvd å bo helt for seg selv og være fullt og helt selvstendig. Nå har jo Andreas kjøpt seg hus, så det blir nok til at vi flytter sammen igjen når han overtar der. Overtakelsen er uansett ikke før til sommeren, så det blir noen måneder til hvor jeg bor alene. Synes det er litt trist også, for jeg trives så godt i leiligheten jeg har nå! Kanskje jeg faktisk venter litt med å flytte inn i huset. Jeg vet ikke helt enda. Det klør jo litt i fingrene når jeg har muligheten til å bo i et så fint hus.

Det at vi flyttet fra hverandre tror jeg bare var sunt. Vi flyttet nok sammen litt for raskt og jeg tror vi begge har hatt godt av å prøve og bo litt alene. Det har på ingen måte gjort forholdet vårt noe dårligere, heller bedre. Det var på en måte nå eller aldri at vi kunne bo hver for oss. Å flytte fra hverandre når vi er nærmere 30 eller eldre hadde bare ødelagt alt, vil jeg tro. Vi er tross alt veldig unge, så det er ingen grunn til å stresse og “rushe” ting. 

Sånn, da har dere fått svar på det! Her har dere leiligheten min:

STUEN

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

KJØKKENET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

BADET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

Se så stor dusj jeg har!! Wiiiwiii

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

Og stort speil! Looove.

SOVEROMMET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

INNGANGSPARTI/GANGEN

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with s2 preset

Så har jeg i tillegg en liten bod med ganske god plass. Følte ikke det var noe poeng i å ta bilde av den da alt “rotet” mitt er samlet der, haha. Jeg har også en ganske stor “terrasse” som jeg gleder meg til å ordne til sommeren. Her bor altså jeg ♡ Akkurat passe størrelse og akkurat slik jeg vil ha det. Leiligheten er faktisk helt ny og jeg er den første som bor her! 

JEG ÅPNER MEG FOR DERE

Det å åpne meg for dere lesere på bloggen har jeg aldri vært flink til. Jeg synes det er vanskelig å snakke om alle følelsene mine. Rett og slett fordi jeg ikke alltid klarer å sette ord på hva jeg føler. Samtidig er det veldig skummelt. Det å skulle dele noe personlig med så mange andre. Før blogget jeg bare om hverdagslige ting og om livet mitt generelt. Jeg har aldri fortalt dere om MEG. Hvordan jeg har det. Dette vil jeg endre denne gangen. Selv setter jeg pris på å lese bloggene til andre som åpner seg om følelser og livet sitt. Man føler seg plutselig ikke så alene lenger. Det å vite at mange andre har gått gjennom en del av de samme tingene eller følt de samme følelsene. Hodet mitt har vært et evig kaos i flere år nå. Jeg prøver fortsatt å sortere alt. Det er så mye.

Det hele startet vel så tidlig som på barneskolen. Jeg har alltid sagt til folk at jeg har gått på fire forskjellige barneskoler fordi vi har flyttet så mye. Flyttet det har vi, mye. Grunnen til det er at jeg ble utestengt og mobbet på barneskolen. Jeg prøvde å flykte til en ny skole, men det dukket alltid opp noe nytt. Var det meg det var noe galt med? Alle andre hadde det jo så fint sammen virket det som. Sannheten er at veldig mange barn og unge er rett og slett bare slemme. Eller usikre selv og derfor drar ned andre for å føle seg bedre selv. Tidligere var jeg ekstremt sjenert og usikker på meg selv. Sjenert er jeg fortsatt i mange sosiale sammenhenger, men det henger vel sammen med frykten for å ikke bli likt eller at jeg skal si noe “dumt”. Ting ble bedre på ungdomsskolen. Videregående ble det vanskelig igjen. Jeg flyttet til Sandefjord, en helt ny by hvor jeg ikke kjente noen. Alle hadde sine “gjenger” fra ungdomsskolen og der kom jeg, alene. Jentene ville ikke “godta” meg virket det som. De hadde aldri snakket med meg og visste ingenting om meg. Allikevel fikk jeg de styggeste blikkene og ingen hilste på meg når guttene jeg ble venn med inviterte meg på vors og fester. Jeg hadde nesten bare guttevenner. Så jeg flyttet hjem til Hamar igjen.

Jeg har fått mange usikkerheter på grunn av hva folk har sagt. Når jeg var yngre var det noen som sa til meg “herregud så blek du er” første dagen med shorts en sommer. Etter det turte jeg ikke gå med shorts. Jeg gikk alltid med bukse, uansett hvor varmt det var. Folk har kommentert latteren min og på grunn av det turte jeg ikke le mer. Jeg ble enda mer innesluttet og sjenert. Jeg turte ikke le og smile på samme måte lenger. De siste årene har jeg prøvd å grave frem latteren min, men det er vanskelig. Folk har kommentert arrene mine i ansiktet som jeg har fra jeg hadde vannkopper som liten. Disse er fortsatt en ekstremt stor usikkerhet hos meg og jeg poster aldri bilder hvor disse synes godt – da må jeg redigere dem bort.. Folk har kommentert smilehullene mine. Disse la jeg aldri merke til når jeg var mindre, men etter en kommentar om det har jeg latt være å smile på bilder. Jeg er også redd for å smile til vanlig, det er kanskje derfor folk kan oppfatte meg som sur/bitch om de ikke kjenner meg. Det er bare usikkerheten min. Jeg hadde alltid små pupper før. Det var noe jeg alltid ønsket å gjøre noe med når jeg ble gammel nok. Etter noen jenter kommenterte i en gymtime “herregud du har jo ikke pupper” ble jeg enda mer sikker på at silikon, det skulle jeg ha. Jeg turte aldri å trene i sportsbh lenger uten å ha en vanlig bh under. Jeg gikk alltid med store gensere for å skjule de små puppene. Så var det fregnene mine.. Prøvde jeg å gå uten sminke fikk jeg kommentarer på dem også. Det var ikke kommentarer som “så søte og fine fregner du har”, men mer “shit så mye fregner du har!” på en spydig måte. Dermed begynte jeg å bruke enda mer sminke. Jeg gjorde alt for å dekke disse forferdelige fregnene mine. Så var det hårfargen min.. Det måtte jo være noe med den også. Min naturlige hårfarge er brun med masse striper i. Om sommeren blir den bleket av solen og kan få et hint av kastanjefarge i seg, mens om vinteren er den mer mørkebrun. På slutten av barneskolen var det noen som sa “du er jo ginger du”. Enda en usikkerhet ble det hos meg.. 

Jeg farget håret mitt, begynte med selvbruning, mer sminke og når jeg var 18 år gammel tok jeg endelig silikon. Hjalp alt dette? Nei.. Jeg virket kanskje mer fornøyd utad, men usikkerheten var og er der fortsatt. Om vannkopparrene var og er et problem, skal jeg love dere at disse arrene er mye verre. De sitter så dypt og jeg sliter fortsatt mye psykisk på grunn av alt. Jeg har ofte fått høre “du er jo skikkelig hyggelig! før jeg snakket med deg trodde jeg du var en bitch”. Rett og slett fordi jeg ser sur ut på grunn av usikkerheten min. Det jeg trygt kan si er at alt blir så mye bedre når man er ferdig med skolen! Man slipper unna det konstante presset. Helt ærlig dere, etter videregående snur alt på hodet. De som var de mest populære og “kuleste” på skolen er de som får den største nedturen etterpå! Du kan endelig starte ditt eget liv og si farvel til alle som gjorde livet ditt et rent helvette. Du trenger aldri å se dem igjen. Hvem skal de være bedre enn nå? Mange spør meg om jeg har tenkt til å studere snart. Sannheten er at jeg fortsatt er redd for å gå tilbake til det med skole. Jeg ble syk nesten hele videregående på grunn av alt det psykiske. Jeg er redd for at det skal skje igjen. Nå med det første er ikke skole noe for meg. Jeg har funnet meg selv mer de siste årene og blitt mer sikker på meg selv. Nå tør jeg å gå uten sminke, til og med på jobb hvor jeg ser flere 100 mennesker iløpet av en dag. Jeg har fortsatt en lang vei å gå, men jeg tar en dag av gangen. 

“There is always hope”
– Nå skjønner dere kanskje mer hvorfor jeg har akkurat denne teksten –

Det er viktig å aldri dømme noen ut ifra hva man ser. Et bilde på instagram eller snapchat, eller noen sekunders video sier ingenting om hvordan en person har og føler det. Det kan ofte være de som virker som de lever det “perfekte” liv og er lykkelig, som har det mest vanskelig. Ofte prøver man å skjule all smerten for alle andre. Det er også veldig gøy hvordan mennesker som behandlet meg elendig og kanskje til og med var slem mot meg før, søker kontakt med meg nå og er superhyggelig om jeg møter på dem. Jeg smiler og er hyggelig tilbake for jeg har ingen planer om å synke like lavt, men jeg kommer aldri til å tilgi dem. 

DEN VERSTE HELGEN I ÅRET

Ja, da er den her. Den verste helgen i året for min del. Det er russens skitur til Sälen, hvor Andreas også er med for å blant annet ha konsert. Grunnen til at denne helgen er så grusom for min del er fordi jeg hvert år får tilsendt så sinnsykt mange ubehagelige meldinger og bilder. Det går ikke på tillitten min til Andreas, for stoler på han, det gjør jeg. Det er bare så ekstremt slitsomt og vondt å få så mange påstander tilsendt. Personer som drar ting helt ut av sammenheng, misforstår eller tror de ser noe annet enn det de egentlig ser. Jeg vet at helgen er slitsom for hans del også, flere tusen drita russ som alle skal snakke med han og ta bilder. Nå er det tredje året Andreas reiser til Sälen mens han er sammen med meg, så det går selvfølgelig bedre for hvert år. Vi har vært sammen lenger og jeg har vært igjennom alt et par ganger allerede. Hittil er det uten unntak at jeg får tilsendt minst to meldinger fra tilfeldige personer som påstår noe. Vi får se hvordan det går i år. Andreas og jeg ringer hverandre med engang hvis det skjer. Det er slitsomt, ubehagelig og vondt. Jeg vil at han skal kunne kose seg der uten at folk sprer falske rykter og at jeg kan sitte trygt hjemme uten bekymringer. Man blir jo selvfølgelig litt påvirket med en gang man leser noe. Selv om man vet at det ikke er sant, så stikker det og gjør litt vondt. Det er trist at folk vil ødelegge for andre på den måten også. 

Jeg håper i år kan bli en forandring og at han kan kose seg masse denne helgen mens jeg har det fint her hjemme. Sälen er dødsgøy og jeg husker bare hvor mye jeg koste meg der som russ selv. De to dagene der borte går så altfor fort og når det hele er over vil man bare tilbake med en gang.

Tenk at det er 3 år siden disse bildene ble tatt. Dette var før “Galla-middagen” i Sälen året jeg var der. Så må jeg fortelle dere noe sykt. Dere ser siste bildet av Magnus og meg? Det ser ut som jeg har på meg svart strømpebukse, noe jeg ikke hadde. Jeg hadde ingenting på meg som på første bildet. Lurer veldig på hvorfor jeg ble så sykt svart på beina akkurat der?? Spesielt. Forandret meg ser jeg også at jeg har gjort på disse tre årene, haha.

Er det noen av dere som leser bloggen min som skal dit i helgen kanskje?

HVORDAN ER FORHOLDET TIL ANDREAS OG MEG?

Jeg tror det mest stilte spørsmålet jeg har fått de siste månedene på snapchat er “er du og Andreas fortsatt sammen?”. Jeg tror mange lurer siden Andreas ikke har vært like aktiv på snapchat som han var før, hvor jeg ofte var med i snappene og at vi ikke legger ut bilder sammen hele tiden. Ja, vi er fortsatt sammen. Problemet er at Andreas har en fullstappa timeplan hele tiden og jeg jobber ekstremt mye selv. Da er det vanskelig å få tid til hverandre. Han har vært i USA og når han kom hjem derfra var det rett i studio for å lage årets dekknavnslåter. Det kommer til å roe seg litt snart og da håper jeg vi ser hverandre litt mer igjen. Så det å være sammen med en person som jobber med det han gjør er ikke bare fryd og gammen som jeg tror mange tror det er. Han jobber og reiser ekstremt mye. Konserter, USA, studio, møter, ja det er så mye. Det er selvfølgelig ikke like lett for meg hele tiden. Man føler seg ofte alene. I tillegg er han så opptatt at han knapt har tid til å sende meg meldinger. Det er tøft, men vi elsker hverandre og jeg vet at han er der om jeg trenger det. 

Jeg skal ikke lyve til dere. Jeg kunne ønske han hadde mer tid til meg. Det er ekstremt tøft til tider, men jeg elsker han mer enn jeg noen gang har elsket noen og da gir man ikke opp så lett. Vi må sette litt ekstra stor pris på de små stundene sammen, kanskje mer enn mange andre, når det er som det er. Det er faktisk lettere sagt enn gjort det også skal jeg fortelle dere. Man tenker man skal sette pris på det lille man får, men så ønsker man alltid mer. Når man elsker noen så vil man jo tilbringe så mye som mulig tid sammen med personen. Det hadde nok vært enklere om jeg var en hjemmeværende frue som levde på kjæresten min, men det vil jeg ikke. Jeg vil stå på egne bein og klare å ta vare på meg selv. Jeg vet veldig mange tror jeg er en “golddigger” og kun er sammen med Andreas for pengene. Dere får absolutt tro hva dere vil, men jeg vil si det å “utnytte” noen på den måten er noe jeg aldri kunne gjort. Jeg vet at hadde jeg vært en sånn jente hadde ikke vi vært sammen. Da hadde Andreas dumpet meg for 2 år siden. Nei vent, han hadde aldri blitt sammen med meg.

Andreas og jeg er mer like enn kanskje mange skulle tro. Vi er like barnslig, vi har samme humor og vi har ekstremt like meninger. Vi liker samme musikk og samme type filmer. Et stort pluss er at Andreas elsker maten jeg lager, noe som er ekstremt flaks, for jeg er ingen god kokk. Det er få retter jeg kan lage, men de få jeg kan er de Andreas vil ha. Han er en av de snilleste og mest godhjerta menneskene jeg har møtt og derfor holder jeg så hardt fast, selv i de vanskeligste stundene. Jeg kunne aldri sett for meg et liv uten han. Hvem skal jeg være idiot med? Hvem skal jeg kritisere filmer med? Hvem skal jeg le og ha det gøy med på samme måte? En ting er sikkert; det finnes bare en Andreas som deg. Jeg skal ikke lyve igjen, vi er også forskjellig på mange områder. Jeg er alltid punktlig og gjerne veldig tidlig ute. Andreas er minst 1-2 timer for sen, gjerne mer. Jeg får mark i rumpa av at han er så treig med alt. Så har vi meg da, jeg er ikke akkurat feilfri. Jeg er ekstremt flink til å klage. Over hver minste ting. Da er det mest ting med meg selv. Har jeg vondt i magen for eksempel, ja, da får han høre det konstant til det går over. Så skal det igjen sies at Andreas er det mest stakkarslige mennesket jeg kjenner når han har vondt eller er syk. Det er mer sjeldent at det er noe med han, men han er minst like klagete om ikke mer når det først skjer. 

Vi er fortsatt sammen.. Vi har det fint.. Det er tungt at jeg ikke ser han så mye, men jeg elsker han.
Han er min soulmate og jeg elsker han av hele mitt ♥

Psstt… Vi kommer tilbake på snapchat snart.

JEG ER SÅ SINT

Hei dere! Snart skal jeg på jobb i 8-9 timer før jeg reiser direkte til Sandefjord. Regner derfor med at dette blir eneste gangen jeg rekker å ta turen innom bloggen i dag, dessverre.. Vil jo si hei før jeg drar. Gud vet om jeg får mulighet der nede. Uansett, det jeg egentlig skulle fortelle dere! Litt storytime i dag.

For de som ikke vet det, så jobber jeg som servitør. På lørdag jobbet jeg på en stasjon sammen med ei som heter Trude. Vi jobber ekstremt godt sammen og har det alltid veldig morsomt. Vel, den morsomme delen av å jobbe sammen skulle vise seg å bli litt kjip denne dagen også. Litt utpå kvelden hadde vi et bord med tre menn. De drakk masse øl, vin og spiste store biffer. Da de hadde fullført maten, spurte de meg om dessertmeny mens jeg ryddet bordet. Mens jeg var inne på oppvasken med tallerkener og søl, kommer Trude løpende “har bord 27 sagt noe til deg?”. Jeg svarer “nei, ikke noe annet enn at de ville ha dessertmeny”. Så sier Trude “ånei, jeg tror de stikker av” og tok rennafart mot hovedinngangen. Der står alle tre mennene utenfor og røyker. Trude forteller dem at vi har egen røykeplass på andre siden. Mennene svarer at grunnen til at de står der er fordi de hadde røyken i jakken sin. Både jeg og Trude blir veldig mistenksomme, men vil selvfølgelig ikke dømme noen. Vi bestemmer oss for at det er best om ikke begge står der og holder vakt. Det virker tross alt veldig mistenksomt og frekt fra vår side også, dersom vi skulle ta feil. Magefølelsen vår var vel og merke ekstremt vond. Tror dere ikke vi ser bort i hele 2 sekunder, snur oss og der løper de faen meg. Vi løp etter, men det var som om de forsvant ut av ingen steder. Poff, så var de helt borte. Securitas kom senere bort, snakket med oss og sa de skulle lete. Har dessverre ikke hørt noe, så regner med de kom seg unna.

Herregud så frustrerende og irriterende! Det at vi hadde mistanke så lenge og kunne unngått hele greia dersom vi ikke hadde sett unna. Skjønner virkelig ikke hvordan folk har samvittighet til å gjøre noe sånt. Tydeligvis er det mulig å være så frekke og ikke eie samvittighet. Åååh, jeg er så irritert over at vi ikke fikk tak i dem. Håper selvfølgelig de blir tatt slik at de får en form for straff for dette her. Samtidig håper jeg det ikke skjer med flere restauranter. Noe det helt sikkert gjør.. Det er virkelig ikke noe kult! Man føler seg ganske dum. Det er så ekstremt irriterende at vi snudde oss vekk. Vi var jo så sikre.. ÆÆH. Nei, nå skal jeg spise, pakke og komme meg avgårde. Må nesten bare glemme dette og håpe det aldri skjer igjen. For noen idioter, unnskyld. 

Noen som har opplevd noe lignende før?

 

 

..ensomt..

Så var det denne bloggingen da. Jeg som skulle begynne igjen. Full av motivasjon. Mer motivert enn noen gang, faktisk. Men neida. Begynte selvfølgelig midt oppi flytting og styr. Skulle kanskje ventet. Men så var det denne motivasjonen og gleden da. Det er jo så gøy å blogge! Dere lurer sikkert på hvorfor jeg plutselig ble stille igjen så fort. Veldig enkelt; vi har ikke internett i den nye leiligheten enda. Nå sitter jeg faktisk i studio til Andreas og blogger. Her har jeg internett. Så får det bli sånn en liten periode til, til Andreas har fått roet ned alt arbeidet sitt og har tid til å være med å fikse siste rest i leiligheten.

Hadde aldri trodd det skulle bli så ensomt og kjedelig uten noe tilgang til sosiale medier, filmer, blogger og ja, you name it. Det er lenge siden jeg har følt meg så ensom og alene som jeg har gjort de siste to ukene. Forrige måned gikk jeg tom for mobilnett fortere enn noen gang. Når det gikk tomt kjøpte jeg en ny datapakke. Og en til. Og enda en. Mobilregningen for oktober er med andre ord et litt mindre pent syn. Delte tross alt mobilnettet for å bruke viaplay på macen. Kjempelurt. Men skal ikke nekte for at det var verdt det. Måtte jo ha noe å bruke tiden på når jeg er alene i en 90 kvadratmeter stor leilighet uten wifi. Ja, jeg kan jo for eksempel trene. Men det er jo ikke noe man bruker mer enn maks 2 timer på. I hvert fall ikke når treningssenteret er rett utenfor døren. Og da mener jeg rett utenfor. Vi bor praktisk talt vegg i vegg med treningssenteret jeg trener på. Noe som er utrolig deilig. Det er det.

Jeg skal ikke klage. Vi bor i den fineste leiligheten, sentralt og nærme alt. Det er bare begrenset hvor mye tid og hvor gøy det er å kun bruke tiden sin på matshopping, spise, vindusshopping, trening og søvn. Jeg er avhengig av internett. Mer avhengig enn jeg trodde. Det er nesten litt skummelt. Andreas og jeg har reist enten til Bærum eller studio for å få nett, for så å laste ned en film og deretter se den hjemme i Oslo. På tide med nett sa du? 

Nå tenker sikkert mange “kan du ikke bare ringe og fikse internett?“. Jeg foreslo det. Andreas vil gjøre det selv. Så da må jeg vente da.
Jeg skal i hvert fall prøve å reise til studio før eller etter jobb de dagene jeg har tid. Det er nemlig ikke store omveien. Sakte men sikkert kommer bloggen tilbake. Dere må bare være litt tålmodige med meg, dessverre. Setter virkelig pris på alle dere som er innom bloggen min, til tross for fraværet mitt. Jeg skal skjerpe meg!

Her er i det minste Saxegaardbildene jeg egentlig skulle poste dag for dag. Igjen, elendig.


 

HAR ANDREAS VÆRT UTRO?

Jaa, så var det kjønnssykdommene vi plutselig har fått..

I innlegget for noen dager siden skrev jeg nemlig at Andreas fikk påvist mykoplasma for noen uker siden, og at jeg nå hadde vært hos legen og fått antibiotikakur selv. For det første ville jeg aldri skrevet om kjønnssykdommer her på bloggen, og nei, ingen av oss har det. Det er mykoplasma lungebetennelse det er snakk om her. Altså noe helt annet enn klamydia som jeg har fått høre at et par personer har trodd. “Har Andreas vært utro?” var det nemlig noen som spurte venninnen min. Og nei, man får ikke mykoplasma lungebetennelse av munnsex i halsen, hahaha. Det hele startet med en helt vanlig forkjølelse i starten av februar. Etter hvert kom den grusomme hosten, og vips så satt vi der begge to med lungebetennelse gitt. På det verste har faktisk Andreas hostet blod. Så jævlig har det vært. Det tok bare sinnsykt lang tid før vi tok oss selv i å reise til legen, ta prøver og faktisk bli friske. Dette skulle vi jo bare gjort i februar/mars.. Snakk om å absolutt skulle bli friske av seg selv, koste hva det koste vil. 

Så nei, Andreas har ikke vært utro. Det var dessuten jeg som ble syk først og startet hele sykdomshelvette. Så blame it on me isåfall.

Ellers må dere gjerne stille meg flere spørsmål! I spørsmålsrunden jeg har gående her 🙂